Lær mer om aktuelle tema

Generelt om sikkerhetskultur

Illustrasjon av en helhetlig sikringstilnærming. Illustrasjonen viser overordnede sikringstiltaksgrupper som inngår i en helhetlig sikring. De ulike sikringstiltakene har som formål å til sammen forebygge, avskrekke, forsinke, detektere, verifisere, varsle, stoppe/ta kontroll og bidra til å gjenopprette normaltilstanden etter en uønsket hendelse. For at sikringstiltakene skal fungere etter hensikt må organisasjonen også ha en god sikkerhetskultur (NV 229/2017).

Drikkevannsbasseng skal konstrueres slik at vann utenfra eller forurensninger ikke kommer inn gjennom åpninger, innganger eller røropplegg. I driftsfase må ettersyn og kontroll klare å fange opp evt. mangler og risikomoment slik at disse utbedres. En god sikkerhetskultur, eller vilje til å se mangler og få de utbedret er nødvendig. Sikkerhetskultur er «summen av medarbeidernes kunnskap, holdninger og adferd som kommer til uttrykk gjennom virksomhetens totale sikkerhetsadferd»

Følgende tiltak anbefales for å fremme en god sikkerhetskultur:

• Ledelsen må prioritere sikkerhet og fremheve at sikkerhet er viktig
• Generell opplæring av alle ansatte med tanke på sikkerhetsrutiner og sikkerhetsbrudd
• Obligatoriske opplæringspakker, f.eks. ved bruk av e-læring med avsluttende test for å kontrollere at man har oppnådd et tilfredsstillende kunnskapsnivå
• Informasjon om implementerte fysiske og elektroniske sikringstiltak
• Bevisstgjøring rundt hva som utgjør sensitiv og skjermingsverdig informasjon
• Bevisstgjøring rundt hvordan ulik type informasjon skal oppbevares eller behandles
• Utarbeidelse av planverk og instrukser for sikkerhetstruende hendelser
• Øve på håndtering av sikkerhetstruende hendelser og evakuering
• Fokus på trusselscenarier og årvåkenhet ovenfor mistenkelig adferd, inkludert innsidetrusselen
• Innføring av rapporteringssystem for sikkerhet og oppfølging av ansatte som rapporterer om brudd
  

Generelt om adgangskontroll

For å opprettholde sikker drift og god flyt i arbeidshverdagen er det vesentlig at man har etablert et godt system rundt håndtering av adgang. Dette bør innebære systemlåser på alle barrierer og fullstendig oversikt over disse, samt et sikkert og lett håndterlig regime rundt eventuelle gjesteadganger. Som et minimum må det være utført tiltak for adgangskontroll. Dette er tiltak som er effektive både mot hærverk, både planlagt og tilfeldig (rampestreker), og mot enklere former for rettede trusler fra grupper med noe høyere kompetanse (sabotasje). I tilknytting til utdeling av nøkler, adgangskort og koder bør det benyttes en loggbok e.l. for å holde oversikt over hvem som har hvilke adgangsmuligheter.

Områdesikring

Områdesikring, også kalt perimetersikring, er ulike barrierer for å regulere ferdsel rundt drikkevannsbassenget og skape avstand mellom bygning og folk.

Mange bassenger mangler områdesikring, og mange vil kanskje mene at det er unødvendig. Bassenget er jo solid, og døren inn er låst?

Drikkevannsforsyningen er en viktig del av folkehelsen og den nasjonale sikkerheten. Drikkevannsbassenget er ofte den mest synlige delen av forsyningslinjen, og det er forebyggende å vise allmennheten at dette er noe vi tar på største alvor.

Et låst gjerde rundt bassengområdet vil fungere som en tydelig «beskjed» om at uvedkommende ikke har adgang, og vil også sikre godt mot tilfeldig hærverk på den ytre barrieren. En annen effekt av områdesikring er at man forhindrer at uvedkommende kan skades av snø- eller isras, ved forsøk på å klatre, eller annet.

En områdesikring bør være et to meter høyt gjerde rundt bassengområdet, med en låst kjøreport så servicebiler og annet kan komme til. Hengelås bør være i system for enklest mulig håndtering av adgang for servicepersonell osv.

Områdesikringen skal også fungere som et stengsel som hindrer vilt og husdyr i å komme i nærheten av drikkevannsbassenget.

Flere lag med sikring

Med flere lag med sikring eller dobbel barriere menes at man må forsere to sikrede hindringer for å komme til vannkammeret; en ytre og en indre.

Den ytre barrieren bør være en dør/port man må gjennom for å komme til nedstigningsluke eller annen indre barriere. Begge bør være låst og påmontert alarmsensor.

Med dobbel barriere vil man ved et eventuelt innbrudd ha større mulighet for å gripe inn før uvedkommende kommer inn til drikkevannskammeret.

Alarmer bør være tilkoblet vakttjeneste. Ved alarmavgang på ytre barriere bør det iverksettes utrykning. I tillegg bør det være etablert rutiner ved alarmavgang på indre barriere, til situasjonen er avklart. Dette kan for eksempel være at uttak av vann til ledningsnettet stenges, og at inntaket åpnes slik at bassenget går i overløp.

Ytre barriære

Adkomst til tak/nedstigningsluke er utformet forskjellig—via ventilkammer, utvendig stige/trapp m.m.

Det sikreste er å bygge et ventilhus eller et trappehus rundt stige eller trapp. Ståldør med lås og alarm bør monteres. Trappehuset bør bygges over nedstigningsluken, eventuelt over hele taket på bassenget. Da hindrer man at uvedkommende kan skaffe seg oversikt over de elementene som måtte befinne seg på taket, i tillegg til å sikre luftingen og området rundt nedstigningsluken. Nedstigningsluke og luftekanal blir også derved beskyttet mot nedbør og kulde, og arbeidsmiljøet blir bedre ved arbeid på bassenget.

Som et minimum bør en utvendig stige sikres ved at den starter minst tre meter over bakken. En løs stige for adkomst til denne bør oppbevares innelåst, for eksempel i ventilkammer. Ved slik adkomst bør det være et sikret overbygg over nedstigningsluke, med adkomst fra tak.

Elektronisk adgangskontroll på ytre barriere gjør administrasjonen av adgang mer oversiktlig og presis, samt at man vil kunne loggføre alle besøk på bassenget.

Indre barriære

Nedstigningsluken er døren inn til drikkevannskammeret, og har dermed en spesielt viktig funksjon. Ofte er dette den eneste barrieren for å komme inn i drikkevannskammeret, dersom man ikke har innrettet seg med dobbel barriere.

Viktige elementer som bør ivaretas:

• Luken bør utformes i solid, uorganisk materiale, helst metall
• Luken bør ikke slippe inn lys, dette bidrar til algevekst i bassenget
• Luken bør ha en solid dryppkant, være forhøyet og ha tetningslist mellom luke og karm, montert på lukedelen (for å unngå slitasje). Da unngår man at urent vann eller insekter og dyr trenger inn i drikkevannskammeret.
• Luken bør ha solid systemlås, med låsekappe som forhindrer hærverk på låsen.
• Lukens hengsling bør ha bolter som er plomberte/skjulte og som ikke kan åpnes med enkle verktøy
• Luken bør ha alarm med egen sone
• Luken bør utformes slik at arbeid i drikkevannskammeret kan utføres på en trygg måte. Det betyr at den bør kunne sikres i åpen stilling, og være stor nok til at en person med verneutstyr kan komme inn og ut, eventuelt evakueres/heises ut.

Luftekanal i drikkevannskammer

Lufting av drikkevannskammer i frittstående basseng skjer vanligvis gjennom en luftekanal i taket, men noen ganger også gjennom åpninger i vegg. Begge løsninger kan medføre en risiko for inntrenging av dyr, fugler eller insekter, samt hærverk. Som et minimum bør luftekanalen sikres med både finmasket netting (mot insekter) og kraftig gitter (mot fugler, dyr og hærverk) som ikke lett kan ødelegges.

Luftekanalen bør dimensjoneres på en måte som ikke hindrer luftgjennomstrømning i så stor grad at overløpsrøret overtar luftefunksjonen. Her bør man ta hensyn til lysåpningen i netting, gitter og eventuelt filter.

En god løsning er å etablere et overbygg som dekker luftekanalen ut fra drikkevannskammeret. Både luftekanalen fra drikkevannskammer og lufting i overbygg bør være sikret med fin– og grovmasket netting. Da oppnår man en brutt luftstrøm, og vanskeliggjør hærverk og inntrengning av både insekter, dyr og andre urenheter.

For å forhindre at luftekanaler tettes når kondens fra drikkevannskammeret fryser om vinteren, bør det føres jevnlig tilsyn i de aktuelle periodene. Luftekanalen bør være utformet i solid material, som ikke kan sparkes eller slås i stykker ved spontane forsøk på hærverk.

Ventilkammer

Ventilkammeret er ofte bygd som et frittstående hus ved siden av bassenget. Ofte bygges det etter ordinær byggeskikk, altså gjerne med vinduer. Det anbefales ikke. Dersom man har vinduer på ventilkammeret er det viktig at disse sikres tilstrekkelig, med gitter eller egnet glass.

Adkomstdøren til ventilkammeret bør være i stål, og med montert systemlås (gjerne komplettert med elektronisk adgangskontroll) og alarm med egen sone.

Rør, ledninger, ventiler og brytere bør merkes tydelig og med solide, varige materialer (ikke papir, tusj eller liknende).

Påbudsskilt om verneutstyr, nødplakat og liknende bør være tilgjengelig, godt synlig i ventilkammeret.

Ventilkammeret kan også utvides til trappe- stigehus opp til bassengtaket for å etablere sikring i dybden (dobbel barriere).

Ventilkammeret bør ventileres mekanisk. I ventilkammeret kan kondensering på rør og armatur med vanndrypp og korrosjon på metalloverflater være et problem.

Ventilasjon og oppvarming og ev. avfukting må tilpasses det enkelte ventilkammer for å unngå problemer med kondens.

Innvendig i drikkevannskammeret

I alle basseng ønsker man å sikre at det ikke blir «dødsoner» med gammelt vann.

Normalt løses dette ved å tilstrebe god sirkulasjon med full omrøring, for eksempel jf. prinsippskissen for frittstående drikkevannsbasseng.

Mange rentvannsbasseng i vannbehandlingsanleggene må imidlertid også være tilrettelagt for å kunne bruke klor som en hygienisk barriere.  Drikkevannsbassenget skal da ivareta funksjonen som en klor-reaktor (klorkontakt-basseng), med tilhørende krav til både utforming og drift av bassenget.  Det er ønskelig å få til en stempelstrøm (rørstrøm) etter kloringen, hvor klorkonsentrasjonen er høy i innløpet og reduseres gradvis mot utløpet.  Full omrøring er lite gunstig i så måte.

Tak

Bassengtaket bør være utformet på en måte som gjør at regn og smeltevann enkelt renner av, og med minst mulig behov for rengjøring og tilsyn.

Enkelte basseng har flatt tak, eller konkavt tak, som er utformet slik at nedbør føres ut gjennom taksluk via rør inn i drikkevannskammeret og er tilkoblet overløpsrøret. Dette er en risikabel løsning: man har ingen mulighet til å sjekke rørene for lekkasje (trykktesting), og man har begrenset mulighet til å sjekke rørene for skader. Heving og senkning av vannstanden kan påvirke rør som henger fra taket, og ved isdannelse i drikkevannskammeret kan rør slites fra hverandre uten at noen oppdager det. Dette medfører risiko for at urent vann får renne fritt inn i bassenget og forurense drikkevannet. I tillegg kan det ved nedbør stige uren vanndamp opp av overløpsrøret og dermed inn i drikkevannskammeret.

Taksluk er også utsatt for løv, barnåler og annet som kan tette, og krever jevnlig tilsyn og rengjøring. Taksluk er også et element som kan gi enkel tilgang til drikkevannskammer for uvedkommende, og man risikerer at hærverk ikke oppdages i tide.

Bassengtaket kan med fordel være tekket med takpapp, eller annen membran. Taket bør ikke tildekkes av løsmasser, vegetasjon eller annet, som gjør det vanskelig å inspisere tekkingen for lekkasjer.

Radiomaster eller annet utstyr som ikke har direkte med drikkevannsforsyningen å gjøre bør ikke være installert på drikkevannsbassenget. Slike installasjoner medfører unødvendig risiko både for bassengkonstruksjonen og drikkevannskvaliteten.

Entring av drikkevannskammeret

Adkomst fra tak ned til bunnen:

Fastmontert stige fra nedstigningsluke til bunnen av bassenget sikrer trygg adkomst ved arbeid i drikkevannskammer. Den fungerer også som redningsstige dersom noen skulle falle ned i vannet.

Nedstigningen bør være utført i syrefast stål eller annet ikke-korroderende materiale. Stigen bør utformes som en rett linje fra luke og helt ned til bunnen. Stigesystemer som er bygget med reposer (avsatser) og sideveis forskyvninger vanskeliggjør evakuering/heising av personer.

Stigens utforming bør være uten ryggbøyle. Grunnen er at ryggbøylen vanskeliggjør evakuering/heising av personer og gir en falsk trygghet. Ved all entring ned i drikkevannskammer gjennom takluke bør godkjent, personlig fallsikringsutstyr brukes, og det bør etableres utstyr og prosedyrer for evakuering/heising av personer.

Stigens funksjon og styrke bør sjekkes før entring. All entring av drikkevannskammer krever bruk av egnet verneutstyr.

Innvendig i drikkevannskammeret

Organiske materialer hører IKKE hjemme i drikkevannskammeret. Materialer som kan tenkes å påvirke drikkevannskvaliteten bør byttes ut.

Alle elementer i drikkevannskammeret bør utformes på en måte som i størst mulig grad forhindrer korrosjon eller hygienisk påvirkning.

Fast installasjon av sterkstrøm i drikkevannskammeret eller i åpningen til dette bør unngås. Dette fordi drikkevannskammeret er en meget fuktig sone, og elektriske installasjoner kan medføre høy risiko for ulykker. Ved behov for lys eller strøm i vannkammeret, bør dette etableres midlertidig utenfra (i den perioden arbeidet varer), og med dertil egnet utstyr.

For å ivareta funksjonen til sensorer som er fritthengende eller tilknyttet flottør, er det viktig at disse monteres på en måte som gjør at de ikke kommer i konflikt med stige og annet som kan forstyrre funksjonen. Ved isdannelse, arbeid i drikkevannskammer eller annen aktivitet er det spesielt viktig å føre tilsyn med disse.

Drikkevannskammeret skal være tett og uten lekkasjer. Det bør føres jevnlig tilsyn med vegger, og med et spesielt søkelys på gjennomføringer og overgang mellom vegger og takkonstruksjon.

Ved synlige skader på takbærende søyler eller vegger bør skadens omfang vurderes av kyndige personer, dersom skaden kan antas å medføre risiko.

Overløpssystemet bør sikres mot tilbakeslag og inntrengning av dyr. Dette kan gjøres ved å bryte vannstrømmen, og avslutte røret i en beskyttet kum, grøft eller liknende, før vannet føres videre. Overløpsrørets ende kan for eksempel sikres mot tilbakeslag/inntrengning ved å skråskjære enden og montere en vektet vippeluke. Slik forhindrer man at uren luft, urent vann og dyr kommer inn via overløpsrøret. Dersom kum/grøft er tilknyttet overvannssystem, bør denne også sikres med egen lufting og nødoverløp.

Området der vannet dreneres ut må holdes rent og ryddig. Ofte ligger utløpene nedgrodd av vegetasjon noe som vanskeliggjør effektiv inspeksjon og vedlikehold.

Utløpet burde ende ca. ½ m over hellende terreng. Slik kan man vanskeliggjøre tilgang for dyr, og hindre at vanndammer oversvømmer utløpet.

Det bør også tas hensyn til hærverkssikring, og vurderes om enden skal beskyttes av kum eller annet.

Inntaksrør bør utformes slik at man sikrer god sirkulasjon i vannmassen, og unngår sjiktdannelse (som kan føre til is om vinteren og for varmt vann i øvre sjikt om sommeren), ref. «utforming innløpsledning», Norsk Vann rapport 2011/181.

Uttaksrør bør ha påmontert silhode. Dette hindrer at eventuelle fremmedlegemer kommer inn i uttaksrøret og lager skade eller stopp i vannleveransen. I tillegg forhindrer det at eventuell virveldannelse kan trekke større fremmedlegemer på vannspeilet ned i uttaket. Silhodet bør dimensjoneres tilstrekkelig til at det ikke begrenser tømmingskapasiteten eller kollapser ved full vannføring i uttaket (for eksempel ved brannvannuttak). Silhodet bør utformes i kraftig dimensjon og i syrefast stål eller annet ikke-korroderende material.

Dersom drikkevannsbassenget er utformet slik at inntak og uttak skjer via samme rørende i drikkevannskammeret, bør ikke silhode monteres, da dette vil begrense muligheten for å oppnå best mulig sirkulasjon ved inntak.

Sluk/tømmerør der dette finnes, bør ha påmontert silhode eller rist, avhengig av hvordan dette er utformet. Dette for å unngå at tømmerør tettes av fremmedlegemer og større partikler.

Tømmeledningen føres normalt inn på overløpsledningen. Der tømmeledning går til terreng må det vurderes om det er akseptabelt å slippe ut vann fra rengjøring og desinfisering av bassenget til den aktuelle resipient.

Prøvetaking

Ventilkammeret bør ha minst ett egnet prøvetakingspunkt for drikkevannsanalyser. Det bør være etablert mulighet for å ta vannprøver både fra inntak og uttak. Det er viktig å være bevisst tidspunktet og hvilken driftsfase bassenget er i ved uttak av vannprøve (vannet kan komme fra drikkevannskammeret eller fra ledningsnettet). Dette er særlig viktig dersom bassenget kun har en ledning for inntak/uttak av vann. 

Materialer

Alle materialene som kommer i kontakt med drikkevannet skal være helsemessig trygge. Materialene skal ikke avgi stoffer til drikkevannet i helsefarlige mengder eller i mengder som bidrar til at drikkevannet blir mindre klart eller får framtredende lukt, smak eller farge. (jfr. drikkevannsforskriften §16). Vær oppmerksom på ev. overflatebelegg i bassenget. Godkjent betong uten belegg er bra. 

Helse, miljø og sikkerhet (HMS)

Her henvises det til nettsiden HMS i vannbransjen.