Drikkevannsbasseng i grovsprengt fjell

Områdesikring

Det bør vurderes om det er hensiktsmessig å etablere gjerde foran dør/port inn i tunnelen. Tilsigsområdet for et basseng i fjell er ofte vanskelig både å definere og sikre med gjerde, og innsig av fremmedvann er vanskelig å kontrollere. Den hygieniske sikringen må derfor vurderes for hvert basseng.

Flere lag med sikring

Adkomst til drikkevannskammer bør være sikret på en måte som gjør at man må forsere to barrierer, ytre og indre, for å nå vannkammeret. Hver barriere bør ha sin egen lås og unike alarmsensor. Ytre barriere kan med fordel kompletteres med elektronisk adgangskontroll. Ytre barriere vil være dør i ytterveggen ved inngang til fjellanlegget. For å forhindre at fugler kommer inn i forbindelse med åpen port bør det etableres en slusefunksjon ved inngangen til tunnelen.

NB! Vær måteholden ved bruk av eksosproduserende kjøretøy eller maskiner i fjellanlegg.

Ventilkammer

Ventilkammeret er ofte åpent inne i anlegget og dermed sikret bak ytre barriere. Nødplakat, påbudsskilt om verneutstyr og annen viktig info bør være lett synlig i ventilkammeret.

Entringsluke/-dør (indre barriere)

Entringsluken/-døren er siste barriere inn mot drikkevannskammeret, og har dermed en spesielt viktig funksjon.

Bassenger i fjell har ofte et åpent vannspeil bak en damvegg. Det bør være etablert en tett vegg med låst dør over damveggen, og et egnet repos utenfor.

Lufting av drikkevannskammer

Ved åpent vannspeil bør sikring av luftingen mot insekter og annet løses i sammenheng med etablering av indre barriere. Luftekanal/-ventil bør etableres i både indre og ytre barriere for å oppnå brutt luftstrøm, og begge bør være sikret med finmasket netting og hærverkssikring.

Finmasket netting beskytter mot insekter. Utenpå denne bør grovmasket netting beskytte mot hærverk.

Entring av drikkevannskammeret

Fastmontert stige i ikke-korroderende materiale, fra topp til bunn, montert som en rett linje og uten ryggbøyle eller sideveis forskyvning er å foretrekke. Personer som skal entre bassenget bør ha riktig verneutstyr, inklusivt fallsikringsutstyr. Dette sikrer også lettere evakuering/heising av personer. Det bør være mulig å etablere heiseanordning over luke ved entring, for sikker evakuering.

Vær klar over at materialer i vann er sørskilt utsatt for korrosjon. Gå derfor aldri i stiger uten fallsikringsutstyr.

Overløpsrør

Overløpsrøret vil i praksis bryte dobbel barriere av drikkevannkammeret dersom det har usikret avslutning i naturen, eller er tilkoblet overvannsledning.

Derfor bør overløpsrøret sikres mot tilbakeslag av luft (og vann dersom overløpet er tilkoblet overvannsledning). Dette hindrer også inntrenging av natur gjennom overløpsrøret.

Innvendig i drikkevannskammeret

(Figur: Urd Eriksen, Bergen vann)

Organiske materialer som tre og annet hører ikke hjemme i drikkevannskammeret, heller ikke sterk strøm som fast installasjon. Grunnen er at det fuktige miljøet i drikkevannskammeret kan føre til forråtnelse av treverk, og elektriske uhell ved sterkstrøminstallasjon. Alle installasjoner bør være i ikke-korroderende materiale, for eksempel syrefast stål.

Inntaksrøret bør utformes slik at strålen gir sirkulering og blanding av vannmassene i drikkevannskammeret og for å begrense sjiktdannelse som forhindrer god utskiftning av vannet. Ved lengre fjelltunneler kan sjiktingsproblematikk oppstå, også her er det relevant med oppadgående inntaksstråle, effekten av denne vil avta med lengde på tunellen.

Uttaksrør bør ha påmontert silhode for å unngå at fremmedlegemer i drikkevannskammer kommer ut på ledningsnettet, bortsett fra om uttak og inntak skjer i samme rør i drikkevannskammeret (da må inntaksfunksjonen prioriteres).

Sluk bør ha påmontert silhode for å unngå at fremmedlegemer tetter avløp og forhindrer tømming.

Sensorer og flottører bør være plassert slik at de henger fritt og uten konflikt med stige eller annet, og skal føres tilsyn med.

Drikkevannskammer i fjell kan i hovedsak kun inspiseres innvendig, og sprekker i fjellet fører ofte til innsig av fremmedvann. Ved tak/vegger av grovsprengt fjell bør ras- og innsigssikring vurderes, både av hensyn til drikkevannskvaliteten, driften og sikkerheten til personer.

Dersom man ikke kan sikre bassenget innvendig mot innsig av fremmedvann bør det vurderes etterbehandling av drikkevannet i form av UV-desinfeksjon eller annen desinfisering, etter uttak.

Alle materialene som kommer i kontakt med drikkevannet skal være helsemessig trygge (jfr. drikkevannsforskriften §16).

Kunnskapsgrunnlag om drikkevannsbasseng i grovsprengt fjell

Drikkevannsmagasin i grovsprengt fjell skiller seg på mange måter ut fra de resterende bassengtypene man normalt benytter seg av i Norge. Dette fører til en del forvaltningsmessige forskjeller. Spesielt gjelder dette koblingen opp mot tilsigsområdet, altså terrenget over og oppstrøms drikkevannsbassenget, og mulig forurensende aktiviteter i dette terrenget som i sin tur kan føre forurenset overflatevann inn via sprekker i overdekningen («taket»/fjellet) til drikkevannsbassenget. Det anbefales å lese Norsk Vann rapport Risikovurdering av bergsprengte drikkevannsmagasin 269/2022, for å styrke kompetansen til å vurdere eget fjellbasseng.